fredag 29. januar 2010

Analyse av musikkvideo til Break Even

Break Even er en sang av det irske bandet The Script, fra albumet deres The Script. Sangen er gitt ut i 2008 og sjangeren er pop-rock. Jeg mener målgruppen er ganske stor. The Script lager musikk som begge kjønn og mange aldre kan like. Selv om de kanskje henvender seg spesielt mot ungdom og yngre voksne, kan også godt voksne like denne musikken.

Teksten i sangen handler om kjærlighetssorg. Vokalisten synger til sin tidligere kjæreste som tydeligvis har forlatt ham til fordel for en annen. ” You got his heart and my heart and none of the pain” beskriver at han føler smerte, mens hun fikk både hans hjerte og sin nye kjærestes hjerte. Han beskriver hvordan han tenker at hun har det i forhold til hvordan han har det. Han synger blant annet ” Cos I got time while she got freedom” og setningen som går igjen gjennom hele sangen er ” Cos when a heart breaks no it don't breakeven”. Det betyr at når et hjerte ødelegges, så ødelegges det ikke likt. Jeg tror det betyr at når hans hjerte knuses, så ødelegges ikke nødvendigvis hennes hjerte. Hun kommer seg videre og finner en ny mann, mens han stopper opp og føler at livet er ødelagt.

Musikkvideoen skifter mellom svart-hvitt og farger. Det som er i svart-hvitt er klipp fra nåtiden. Noen ganger ser vi han i dagliglivet mens han synger og vi ser også klipp fra han synger på konsert. Det som er i farger er først klipp av henne fra mobilen hans, senere ser vi at det er minner han har med henne og bilder av de to sammen. Kontrasten mellom svart-hvitt og farger er et godt virkemiddel for å fremheve følelsene til hovedpersonen. Før var alt så fint, og det er i farger, mens nå er tilværelsen grå og trist, og det er i svart-hvitt. I broen av sangen, når det første verset synges om igjen, ser vi at han at han er tilbake der vi tidligere så klipp av han og henne. Han ser på mobilen sin, der han tidligere har sett på bilder og filmer av henne. Når refrenget kommer igjen ser vi igjen bilder fra konsert og klipp fra dagliglivet. Vi ser også en del klipp i sakte film, av hans som synger og av henne i farger.

Det er ikke en sammenhengende historie i musikkvideoen, men det varierer mellom klipp fra nåtiden, konserter og fortiden, altså minnene med henne. Musikkvideoen er både en framførelse, en fortellende video og en lysrisk video. Vi ser klipp fra konserter og i alle klippene av han i nåtiden (i svart-hvitt), synger han. Vi ser også bilder av bandet på konsertene. Videoen er også fortellende. Når vi vet hva sangen handler om er det ikke vanskelig å skjønne at han sørger og at vi ser klipp fra tiden de hadde sammen. På slutten ser vi at han klapper sammen og legger bort mobilen. Han går bortover en vei og hun sitter i en bil, sannsynligvis med den nye kjæresten. Så snur hun seg og ser bakover, det samme ser vi at han gjør mens han går bortover veien. Hun er også i svart-hvitt, altså er det i nåtiden. Til slutt snur hun seg framover og han snur seg framover og tar jakka tettere om seg og vi ser på han at han ikke kommer til å se seg tilbake flere ganger. Nå er det slutt. Det lyriske kommer fram i skiftingen mellom svart-hvitt og fargebilder. Disse bildene understreker veldig godt stemningen og hjelper oss å skjønne historien. Bildene dreier seg altså om illustrasjon til teksten.

Musikkvideoen bruker ikke veldig mye filmatiske virkemidler. For det meste ser vi normalperspektiv eller avstandsbilder, men det blir også brukt nærbilder, spesielt av ansiktet hennes og i klipp av de to sammen.

Som sagt møter vi for det meste hovedpersonen og ekskjæresten hans. Det er spesielt hovedpersonen som er i fokus. Vi ser også klipp av bandet på konserter. Miljøet rundt musikkvideoen gir videoen et litt trist preg, og vi føler sterkere hva hovedpersonen synger om. Musikk, tekst og miljø har veldig god sammenheng og passer godt sammen.

Det jeg legger mest merke til i videoen er rett og slett den spesielle stemmen til vokalisten. Jeg synes den er utrolig fin og litt sårbar, noe som passer veldig godt til innholdet i teksten. I tillegg synes jeg mobilbruken til hovedpersonen er genial. Han tar den fram og ser på videoer og bilder av henne. Mot slutten legger han bort mobilen, og det markerer en slags avslutning. Jeg tror han har bestemt seg for å komme seg videre i livet han også og gjøre seg ferdig med kjærlighetssorgen. Nå vil han legge det gamle forholdet bak seg og komme seg videre han også.

Tema i musikkvideoen er kjærlighetssorg, noe musikken, bildene og teksten understreker. Vi følger hovedpersonen i dagliglivet, på konsert og når han tenker tilbake, og vi får ta del i minnene hans. Jeg vurderer musikkvideoen som en ganske normal musikkvideo. Det som gjør at den skiller seg fra andre musikkvideoer er at den skifter mellom fargebilder og svart-hvittbilder, som understreker stemningen i videoen og følelsen av kjærlighetssorg, og markerer et skille mellom fortid og nåtid. Tekst, musikk og video har en god sammenheng og jeg mener musikkvideoen passer målgruppen. Dette er en musikkvideo som de aller fleste kan like, i hvert fall alle de som liker denne sangen, og det er jo gjerne de som velger å se denne videoen. Musikkvideoen bidrar kanskje til å skape litt oppmerksomhet rundt artistene, hvert fall hovedpersonen/ vokalisten, ettersom han er filmet ganske tydelig og han ser veldig kjekk ut. Samtidig tror jeg ikke hovedpoenget med videoen er dette, men å understreke teksten og musikken. The Script har en del sanger av denne typen og derfor styrker bare denne videoen gruppens image og identitet. På en annen side er musikkvideoen ganske anonym, så som nevnt tidligere, tror jeg ikke meningen er å skape så mye oppmerksomhet rundt selve artisten. Min opplevelse av videoen var at det var en behagelig og fin video som passet veldig godt og understreket teksten og musikken veldig godt. Den harmonerte rett og slett veldig godt med musikken og teksten, og musikkvideoen var velgjort og gjennomført.

Musikkvideo: http://www.youtube.com/watch?v=geDV4xMLAmM

Hentet fra www.youtube.com

onsdag 20. januar 2010

Hable con ella (snakk til henne)

Hable con ella er en spansk film fra 2002. Vi så den på skolen og jeg synes det var en veldig spesiell film. Kort fortalt handler filmen om to menn som er forelsket i hver sin kvinne. Begge kvinnene ligger i koma, og det er på sykehuset det merkelige vennskapet mellom de to mennene oppstår.

Benigno er en ganske sjenert mann som har brukt livet sitt på å stelle moren og å studere helsefag. Han har ikke så mye erfaring når det gjelder jevnaldrende jenter, kamerater og kjærlighet. Men han er veldig forelsket i Alicia, som danser på andre siden av gaten der han bor. En dag kommer hun ikke, men blir lagt inn på sykehuset der han jobber. Han får i oppdrag å ta seg av Alicia og det har han gjort siden da.

Marco er en journalist som vil intervjue den kjente kvinnelige tyrefekteren Lydia González. Først blir hun sur fordi han spør om El Niño, en annen tyrefekter, men så må han hjelpe henne fordi noen har lagt en slange i huset hennes, og de blir venner og etter hvert kjærester. En gang hun skal tyrefekte blir hun skadet og hun faller også i koma. Hun kommer på det samme sykehuset som Alicia ligger på.

Marco vet ikke helt hva han skal gjøre og møter etter hvert Benigno som steller Alicia. Benigno gir Marco råd, og jeg tror han er veldig glad for å ha fått en venn. Jeg tror at Marco føler at han får støtte av Benigno og at dette hjelper han videre, selv om han er litt skeptisk til alt det Benigno gjør med Alicia. Han sier blant annet at Marco må snakke med Lydia, noe som for Marco virker helt vilt, men som har hjulpet Benigno videre i livet.

De to mennene er veldig ulike og jeg tror de aldri hadde vært venner før ulykkene hendte. Men kanskje det er sånn vi mennesker er? At å havne i samme situasjon knytter oss tettere sammen? Selv om man ikke har noe tilfelles kan vennskap bygges på en felles skjebne. Gjennom vennskap, kontakt med andre mennesker, støtte og samtaler kan man gjøre livet så mye bedre for andre. Det er dette jeg husker best fra filmen, og som har festet seg best til min hukommelse. Jeg tror dette er noe mange ikke ser og tenker på i hverdagen, men at det er veldig viktig at vi ikke glemmer det.

onsdag 13. januar 2010

Velkommen nerder!

Hei alle nerder:)

dette er ewn skoleblogg, johoo! ville bae ønske dere vælkømmen!