Hable con ella (snakk til henne)

Hable con ella er en spansk film fra 2002. Vi så den på skolen og jeg synes det var en veldig spesiell film. Kort fortalt handler filmen om to menn som er forelsket i hver sin kvinne. Begge kvinnene ligger i koma, og det er på sykehuset det merkelige vennskapet mellom de to mennene oppstår.

Benigno er en ganske sjenert mann som har brukt livet sitt på å stelle moren og å studere helsefag. Han har ikke så mye erfaring når det gjelder jevnaldrende jenter, kamerater og kjærlighet. Men han er veldig forelsket i Alicia, som danser på andre siden av gaten der han bor. En dag kommer hun ikke, men blir lagt inn på sykehuset der han jobber. Han får i oppdrag å ta seg av Alicia og det har han gjort siden da.

Marco er en journalist som vil intervjue den kjente kvinnelige tyrefekteren Lydia González. Først blir hun sur fordi han spør om El Niño, en annen tyrefekter, men så må han hjelpe henne fordi noen har lagt en slange i huset hennes, og de blir venner og etter hvert kjærester. En gang hun skal tyrefekte blir hun skadet og hun faller også i koma. Hun kommer på det samme sykehuset som Alicia ligger på.

Marco vet ikke helt hva han skal gjøre og møter etter hvert Benigno som steller Alicia. Benigno gir Marco råd, og jeg tror han er veldig glad for å ha fått en venn. Jeg tror at Marco føler at han får støtte av Benigno og at dette hjelper han videre, selv om han er litt skeptisk til alt det Benigno gjør med Alicia. Han sier blant annet at Marco må snakke med Lydia, noe som for Marco virker helt vilt, men som har hjulpet Benigno videre i livet.

De to mennene er veldig ulike og jeg tror de aldri hadde vært venner før ulykkene hendte. Men kanskje det er sånn vi mennesker er? At å havne i samme situasjon knytter oss tettere sammen? Selv om man ikke har noe tilfelles kan vennskap bygges på en felles skjebne. Gjennom vennskap, kontakt med andre mennesker, støtte og samtaler kan man gjøre livet så mye bedre for andre. Det er dette jeg husker best fra filmen, og som har festet seg best til min hukommelse. Jeg tror dette er noe mange ikke ser og tenker på i hverdagen, men at det er veldig viktig at vi ikke glemmer det.